torsdag 31. mai 2007
søndag 27. mai 2007
Dag for ettertanke..
I dag er jeg litt følelsesmessig engasjert og fikk lyst til å dele litt av grunnen til det med dere. Dagen har jeg brukt i skogen hvor jeg sammen med en venninde samt våre to minste håpefulle har tilbakelagt 1,2 mil.... Ikke verst av to småjenter på 4 1/2 år!
Dagen har fått meg til å gå fire år tilbake i tid - til den dagen vi foretok dåpsbekreftelsen av Melina med hele familien til stede. Det er med smil om munnen jeg tenker på det flotte arrangementet vi kallte ”Vårens vakreste eventyr”. Vi var samlet på en gård på Opdal hele pinsen - en tid som var preget av smil, men også en god porsjon tårer... Arrangementet var ment som en begynnelse på Melinas nye liv - det vanskelige skulle tilbakelegges.
Som noen av dere kanskje har fått med dere er Melina født med flere alvorlige hjertefeil. Legene ga henne ikke store sjansene til å overleve. 11 dager gammel ble hun hastedøpt på Rikshospitalet og 12 dager gammel trillet vi henne inn i operasjonsstuen med følgende beskjed fra hjerteteamet; "vi klarer ikke å få henne i bedre form for en operasjon - nå skal vi forsøke å gjøre vårt for best mulig resultat". Hun kom seg gjennom operasjonen, men fikk etterpå strevsomme dager på intensivavdelingen. Hennes fysiske form var i synkron med vår psykiske; berg og dalbane! Optimismen ble ødelagt av negative prøver; men omsider så det hele bedre ut og vi kunne reise hjem. Hjem til måneder med et hjertebarn, som fremdeles var syk av feil i hjertet som legene ikke ville operere før hun ble større. Forberedelsene til amming var bortkastet; all mat fikk hun gjennom sonden bare for å spy det meste opp igjen. Medisinering til bestemte tider gjorde at vi levde etter et excel skjema og elendig immunforsvar gjorde at vi til tider ikke kunne ta i mot besøk; langt mindre ta med jenta ut blandt folk. Vi var isolert. En operasjon til, ny berg og dalbane... og vips så frisknet hun til. Jeg glemmer aldri den dagen hun fråtset i seg sin første matbit; og dere som er blitt kjent med familien vår: Jepp, det var en sjokolade. Grådig sugde hun i seg med all makt en banansjokolade hun fant i påskeegget sitt da hun var seks måneder gammel. Vi var flere voksne vitner; ikke et øye var tørt.. Endelig begynte en mer normal hverdag. Vi trappet ned på medisinene, Melina utviklet seg og vokste, og vi kunne endelig gjennomføre den dåpsbekreftelsen vi hadde planlagt, men etterpå skrinlagt, så mange ganger. Jeg kan med hånden på hjertet si at det er min lykkeligste helg!!! Lykkelig blir jeg også av å fortelle at jenta i dag gikk 1, 2 mil. Hvem hadde trodd det den gangen? Derfor gratulerer med dagen til Melina og til oss!
For dere som har lyst til å lese mer om historien vår var vi i fokus i media en stund; bl.a. her: http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/04/15/428918.html
Her er noen bilder fra dagens skogtur.
Dagen har fått meg til å gå fire år tilbake i tid - til den dagen vi foretok dåpsbekreftelsen av Melina med hele familien til stede. Det er med smil om munnen jeg tenker på det flotte arrangementet vi kallte ”Vårens vakreste eventyr”. Vi var samlet på en gård på Opdal hele pinsen - en tid som var preget av smil, men også en god porsjon tårer... Arrangementet var ment som en begynnelse på Melinas nye liv - det vanskelige skulle tilbakelegges.
Som noen av dere kanskje har fått med dere er Melina født med flere alvorlige hjertefeil. Legene ga henne ikke store sjansene til å overleve. 11 dager gammel ble hun hastedøpt på Rikshospitalet og 12 dager gammel trillet vi henne inn i operasjonsstuen med følgende beskjed fra hjerteteamet; "vi klarer ikke å få henne i bedre form for en operasjon - nå skal vi forsøke å gjøre vårt for best mulig resultat". Hun kom seg gjennom operasjonen, men fikk etterpå strevsomme dager på intensivavdelingen. Hennes fysiske form var i synkron med vår psykiske; berg og dalbane! Optimismen ble ødelagt av negative prøver; men omsider så det hele bedre ut og vi kunne reise hjem. Hjem til måneder med et hjertebarn, som fremdeles var syk av feil i hjertet som legene ikke ville operere før hun ble større. Forberedelsene til amming var bortkastet; all mat fikk hun gjennom sonden bare for å spy det meste opp igjen. Medisinering til bestemte tider gjorde at vi levde etter et excel skjema og elendig immunforsvar gjorde at vi til tider ikke kunne ta i mot besøk; langt mindre ta med jenta ut blandt folk. Vi var isolert. En operasjon til, ny berg og dalbane... og vips så frisknet hun til. Jeg glemmer aldri den dagen hun fråtset i seg sin første matbit; og dere som er blitt kjent med familien vår: Jepp, det var en sjokolade. Grådig sugde hun i seg med all makt en banansjokolade hun fant i påskeegget sitt da hun var seks måneder gammel. Vi var flere voksne vitner; ikke et øye var tørt.. Endelig begynte en mer normal hverdag. Vi trappet ned på medisinene, Melina utviklet seg og vokste, og vi kunne endelig gjennomføre den dåpsbekreftelsen vi hadde planlagt, men etterpå skrinlagt, så mange ganger. Jeg kan med hånden på hjertet si at det er min lykkeligste helg!!! Lykkelig blir jeg også av å fortelle at jenta i dag gikk 1, 2 mil. Hvem hadde trodd det den gangen? Derfor gratulerer med dagen til Melina og til oss!
For dere som har lyst til å lese mer om historien vår var vi i fokus i media en stund; bl.a. her: http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/04/15/428918.html
Her er noen bilder fra dagens skogtur.
søndag 20. mai 2007
Et forsøk på å komme i gang igjen...
Tok for meg en skisse i dag som passet godt til bildene jeg ville dokumentere av Maiken fra påsken. Lite krevende skisse, der arbeidet stort sett bestod i å redigere bilder. Det passet meg bra i dag:-)
lørdag 19. mai 2007
Sperre...
..scrappesperren kom brått og brutalt. Fikk en utfordring jeg sliter med å finne ut av - VANSKELIG!!! Jeg gir meg imidlertid ikke; ser frem til den tilfredsstillende følelsen av å ha klart det til slutt...*håper*. Inntil jeg "ser lyset" skal jeg forbruke litt energi. Vår, ferie og lys har gjort sitt - jeg er våken fra vinterdvalen. Så da vandrer jeg ut i kveldsskumringen folkens. Ha en flott kveld alle sammen!
Denne var forresten på trykk i Vi Scrapper. STOLT!
Denne var forresten på trykk i Vi Scrapper. STOLT!
torsdag 17. mai 2007
Hurra!!!
Gratulerer med dagen alle sammen. 17. mai er vanligvis en hektisk dag, men i dag kan jeg si at dagen har vært avslappet. Kom hjem fra Barcelona i går kveld og orket ikke tanken på å lage i stand til fest her hjemme. Derfor startet vi dagen faktisk helt uten planer, annet enn å se den største i barnetoget. Resten av dagen gikk til samvær med familie og venner før vi vrengte av oss finstasen og dro på sykkeltur nå i kveld. Håper alle dere blogglesere også har nytt dagen!
mandag 7. mai 2007
Barcelona..
Ja i morgen reiser jeg. Åtte dager i den vakre byen. Det blir flott, selv om jeg skal innrømme at jeg synes det er lenge å være borte fra mann og barn. Jeg har selvsagt pakket kamera så dere skal ikke se bort i fra at det kan bli bilder derfra her etterhvert:-) Ha det fint så lenge folkens. Oppdaterer også bloggen min med litt bilder fra helgens skogtur og en LO jeg laget til en utfordring forrige dagen.
onsdag 2. mai 2007
Facebook...
.."det kan være skadelig det". Jeg er hekta! Og dette trengte jeg virkelig ikke. Det går nok tid til scrappeforum, mail og blogg om jeg ikke også skal menge meg med "den store verden" på denne måten. Men det er for sent..
Denne LOen laget jeg til en utfordring på Scraphaugen:
Denne LOen laget jeg til en utfordring på Scraphaugen:
Abonner på:
Innlegg (Atom)
