Helga er snart slutt og jeg er sliten. Føler meg helt pumpa her jeg sitter med julemusikk i øret i et forsøk på å hente inn den rette desemberstemningen. Disse to helgedagene har jeg fått kjenne på ulike sinnsstemninger, og mye har skjedd så fort at jeg føler meg ørlite svimmel. Glede, redsel, sorg, forventning, sjokk, skuffelse, sinne... Min kjære mormor ble lagt inn på sykehuset fredag. Hun har vært nokså skrøpelig lenge, med lungesykdom og benskjørhet, så man kan kanskje si at vi burde være forberedt. Men det hindrer ikke at følelsene herjer fritt når man "står oppi det". Fredag ble mormor altså rammet av hjerteinfarkt. Hun kjente selv at hun ble sykere og brukte trygghetsalarmen da redselen for livet var stor. Etter det som, for henne, opplevdes som en liten evighet, kom endelig hjemmesykepleien. Sjokkerende nok dro de like etterpå fra henne igjen med beskjed om at hun måtte legge seg ned å slappe av igjen. Heldigvis var mormor i stand til å ta enda en telefon.. Mannen min dro ned til henne og så straks at hun trengte umiddelbar legehjelp. De neste timene fikk hun altså akutthjelp for hjerteinfarkt. Mormor er i trygge omgivelser på sykehuset nå og hun utredes for videre behandling. Vi tar en dag om gangen..
Jeg er sjokkert og skuffet over hjemmesykepleien og lurer på hva jeg kan gjøre for å forhindre at dette skjer igjen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Åh, jeg kjenner jeg får frysninger av å lese dette...og så nå i desember hvor alle "burde" være glade og trygge...:( *comfort*
Legg inn en kommentar